Перевод: с латинского на все языки

со всех языков на латинский

facies exorat amorem O

  • 1 exoro

    ex-ōro, āvī, ātum, āre
    1) упрашивать, уговаривать, склонять просьбами, умолять (aliquem Pl etc., реже ab aliquo Just); поэт. смягчать, трогать, умилостивлять (Jovem peculio Pt; carmina exorant deos O)
    2) выпрашивать (aliquam rem ab aliquo Pl etc. или aliquem aliquam rem Pt, St)
    3) вызывать, внушать ( facies exorat amorem O)

    Латинско-русский словарь > exoro

  • 2 exoro

    ex-ōro, āvī, ātum, āre, I) jmd. inständig bitten, zu jmd. flehen, m. Acc. rei = inständig um etw. bitten, um etw. anflehen, sich etw. erbitten, ausbitten, etw. erflehen, exora supplice prece deos, Ov.: filiae patrem frequentibus precibus, für die T. beim V. Fürbitte einlegen, Suet.: principem in veniam (um Verzeihung), Amm.: ex. pacem divûm, Verg.: m. dopp. Acc., Iovem aquam, Petron. 44, 18: unum diem deos silentûm, Stat. silv. 2, 7, 122. – m. folg. ut u. Konj., denique exoravit tyrannum (erbat er sich vom T.), ut abire liceret, Cic. Tusc. 5, 62. – v. lebl. Subjj., facies exorat amorem, dein Äußeres buhlt um L., Ov. am. 3, 11, 43. – Passiv, opem exorata fero, Ov. met. 9, 700. – II) jmd. erbitten, durch Bitten bewegen od. besänftigen, -erweichen (Passiv exorari = sich erbitten-, sich erweichen lassen), m. Acc. rei = durch Bitten auswirken, -erlangen, da veniam; sine te exorem, Ter.: sine te exorarier, Plaut.: carmina exorant deos, besänftigen, Ov.: opus verbis, Erfolg erlangen, Prop.: res quaedam est, quam volo ego abs te exorare, Plaut.: gnatam ut det oro, vixque id exoro, Ter.: m. dopp. Acc., hanc veniam illis sine te exorem, Plaut.: patrem libram ocellatorum, Varro fr. – exor. alqm od. exorari m. folg. ut u. Konj., Komik., Cic. u.a.; od. exorari m. folg. ne u. Konj., Cic.: non exorari m. folg. quin u. Konj., Cic. post red. ad Quir. 23. – m. folg. Acc. u. Infin., Amm. 16, 12, 13. – mit ab u. Abl. (wovon?), aegre a filii caede amicorum precibus exoratus, abgebracht, Iustin. 9, 7, 4. – absol., exora, blandire, expalpa! Plaut.: viri non esse neque exorari neque placari, Cic.: v. lebl. Subjj., epiphonemata aut enthymemata exorabunt? Quint. 11, 1, 52. – / Parag. Infin. exorarier, Plaut. asin. 687; most. 1175; Poen. 380. Ter. Phorm. 535.

    lateinisch-deutsches > exoro

  • 3 exoro

    exoro, āre - tr. - [st2]1 [-] prier instamment. [st2]2 [-] vaincre par ses prières, fléchir, apaiser, désarmer. [st2]3 [-] obtenir à force de prières, gagner. [st2]4 [-] plaider (une cause).    - ut pejeret, exorare facile potero, Cic. Rosc. Com. 16.46: je pourrai l'amener aisément à se parjurer.    - exorare grandinem hostiis, Sen.: détourner la grêle par des sacrifices.
    * * *
    exoro, āre - tr. - [st2]1 [-] prier instamment. [st2]2 [-] vaincre par ses prières, fléchir, apaiser, désarmer. [st2]3 [-] obtenir à force de prières, gagner. [st2]4 [-] plaider (une cause).    - ut pejeret, exorare facile potero, Cic. Rosc. Com. 16.46: je pourrai l'amener aisément à se parjurer.    - exorare grandinem hostiis, Sen.: détourner la grêle par des sacrifices.
    * * *
        Exoro, exoras, penult. prod. exorare. Plautus. Obtenir sa requeste, Impetrer.
    \
        Sine te hoc exorem. Terentius. Que j'obtienne cela de toy, Octroye moy cela.
    \
        Vnum exorare vos sinite nos. Plautus. Accordez et octroyez nous une chose, Permettez que nous impetrions de vous.
    \
        Exorare aliquem. Stat. Impetrer et obtenir de luy ce qu'on luy demande.
    \
        Facies exorat amorem. Ouidius. Sa beaulté merite qu'elle soit aimee.
    \
        Puellam exorare. Ouid. Obtenir d'elle par priere ce que nous demandons.
    \
        Exorare tristitiam alicuius. Plin. iunior. Faire tant envers luy qu'il se deporte de sa tristesse et mal contentement.
    \
        Sine exorem te illis hanc veniam. Plaut. Pardonne leur pour l'amour de moy, Souffre que j'impetre, etc.
    \
        Exorare. Plautus. Fort prier.
    \
        Exorare aliquem alteri. Tranquil. Appaiser, Reconcilier.
    \
        - restat Chremes, Qui mihi exorandus est. Terent. Faire tant envers Chremes qu'il se y accorde.

    Dictionarium latinogallicum > exoro

  • 4 exoro

    ex-ōro, āvī, ātum, āre, I) jmd. inständig bitten, zu jmd. flehen, m. Acc. rei = inständig um etw. bitten, um etw. anflehen, sich etw. erbitten, ausbitten, etw. erflehen, exora supplice prece deos, Ov.: filiae patrem frequentibus precibus, für die T. beim V. Fürbitte einlegen, Suet.: principem in veniam (um Verzeihung), Amm.: ex. pacem divûm, Verg.: m. dopp. Acc., Iovem aquam, Petron. 44, 18: unum diem deos silentûm, Stat. silv. 2, 7, 122. – m. folg. ut u. Konj., denique exoravit tyrannum (erbat er sich vom T.), ut abire liceret, Cic. Tusc. 5, 62. – v. lebl. Subjj., facies exorat amorem, dein Äußeres buhlt um L., Ov. am. 3, 11, 43. – Passiv, opem exorata fero, Ov. met. 9, 700. – II) jmd. erbitten, durch Bitten bewegen od. besänftigen, -erweichen (Passiv exorari = sich erbitten-, sich erweichen lassen), m. Acc. rei = durch Bitten auswirken, -erlangen, da veniam; sine te exorem, Ter.: sine te exorarier, Plaut.: carmina exorant deos, besänftigen, Ov.: opus verbis, Erfolg erlangen, Prop.: res quaedam est, quam volo ego abs te exorare, Plaut.: gnatam ut det oro, vixque id exoro, Ter.: m. dopp. Acc., hanc veniam illis sine te exorem, Plaut.: patrem libram ocellatorum, Varro fr. – exor. alqm od. exorari m. folg. ut u. Konj., Komik., Cic. u.a.; od. exorari m. folg. ne u. Konj., Cic.: non exorari m. folg. quin u. Konj., Cic. post red. ad Quir. 23. – m. folg.
    ————
    Acc. u. Infin., Amm. 16, 12, 13. – mit ab u. Abl. (wovon?), aegre a filii caede amicorum precibus exoratus, abgebracht, Iustin. 9, 7, 4. – absol., exora, blandire, expalpa! Plaut.: viri non esse neque exorari neque placari, Cic.: v. lebl. Subjj., epiphonemata aut enthymemata exorabunt? Quint. 11, 1, 52. – Parag. Infin. exorarier, Plaut. asin. 687; most. 1175; Poen. 380. Ter. Phorm. 535.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > exoro

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»