-
1 exoro
ex-ōro, āvī, ātum, āre1) упрашивать, уговаривать, склонять просьбами, умолять (aliquem Pl etc., реже ab aliquo Just); поэт. смягчать, трогать, умилостивлять (Jovem peculio Pt; carmina exorant deos O)2) выпрашивать (aliquam rem ab aliquo Pl etc. или aliquem aliquam rem Pt, St)3) вызывать, внушать ( facies exorat amorem O) -
2 exoro
ex-ōro, āvī, ātum, āre, I) jmd. inständig bitten, zu jmd. flehen, m. Acc. rei = inständig um etw. bitten, um etw. anflehen, sich etw. erbitten, ausbitten, etw. erflehen, exora supplice prece deos, Ov.: filiae patrem frequentibus precibus, für die T. beim V. Fürbitte einlegen, Suet.: principem in veniam (um Verzeihung), Amm.: ex. pacem divûm, Verg.: m. dopp. Acc., Iovem aquam, Petron. 44, 18: unum diem deos silentûm, Stat. silv. 2, 7, 122. – m. folg. ut u. Konj., denique exoravit tyrannum (erbat er sich vom T.), ut abire liceret, Cic. Tusc. 5, 62. – v. lebl. Subjj., facies exorat amorem, dein Äußeres buhlt um L., Ov. am. 3, 11, 43. – Passiv, opem exorata fero, Ov. met. 9, 700. – II) jmd. erbitten, durch Bitten bewegen od. besänftigen, -erweichen (Passiv exorari = sich erbitten-, sich erweichen lassen), m. Acc. rei = durch Bitten auswirken, -erlangen, da veniam; sine te exorem, Ter.: sine te exorarier, Plaut.: carmina exorant deos, besänftigen, Ov.: opus verbis, Erfolg erlangen, Prop.: res quaedam est, quam volo ego abs te exorare, Plaut.: gnatam ut det oro, vixque id exoro, Ter.: m. dopp. Acc., hanc veniam illis sine te exorem, Plaut.: patrem libram ocellatorum, Varro fr. – exor. alqm od. exorari m. folg. ut u. Konj., Komik., Cic. u.a.; od. exorari m. folg. ne u. Konj., Cic.: non exorari m. folg. quin u. Konj., Cic. post red. ad Quir. 23. – m. folg. Acc. u. Infin., Amm. 16, 12, 13. – mit ab u. Abl. (wovon?), aegre a filii caede amicorum precibus exoratus, abgebracht, Iustin. 9, 7, 4. – absol., exora, blandire, expalpa! Plaut.: viri non esse neque exorari neque placari, Cic.: v. lebl. Subjj., epiphonemata aut enthymemata exorabunt? Quint. 11, 1, 52. – / Parag. Infin. exorarier, Plaut. asin. 687; most. 1175; Poen. 380. Ter. Phorm. 535.
-
3 exoro
exoro, āre - tr. - [st2]1 [-] prier instamment. [st2]2 [-] vaincre par ses prières, fléchir, apaiser, désarmer. [st2]3 [-] obtenir à force de prières, gagner. [st2]4 [-] plaider (une cause). - ut pejeret, exorare facile potero, Cic. Rosc. Com. 16.46: je pourrai l'amener aisément à se parjurer. - exorare grandinem hostiis, Sen.: détourner la grêle par des sacrifices.* * *exoro, āre - tr. - [st2]1 [-] prier instamment. [st2]2 [-] vaincre par ses prières, fléchir, apaiser, désarmer. [st2]3 [-] obtenir à force de prières, gagner. [st2]4 [-] plaider (une cause). - ut pejeret, exorare facile potero, Cic. Rosc. Com. 16.46: je pourrai l'amener aisément à se parjurer. - exorare grandinem hostiis, Sen.: détourner la grêle par des sacrifices.* * *Exoro, exoras, penult. prod. exorare. Plautus. Obtenir sa requeste, Impetrer.\Sine te hoc exorem. Terentius. Que j'obtienne cela de toy, Octroye moy cela.\Vnum exorare vos sinite nos. Plautus. Accordez et octroyez nous une chose, Permettez que nous impetrions de vous.\Exorare aliquem. Stat. Impetrer et obtenir de luy ce qu'on luy demande.\Facies exorat amorem. Ouidius. Sa beaulté merite qu'elle soit aimee.\Puellam exorare. Ouid. Obtenir d'elle par priere ce que nous demandons.\Exorare tristitiam alicuius. Plin. iunior. Faire tant envers luy qu'il se deporte de sa tristesse et mal contentement.\Sine exorem te illis hanc veniam. Plaut. Pardonne leur pour l'amour de moy, Souffre que j'impetre, etc.\Exorare. Plautus. Fort prier.\Exorare aliquem alteri. Tranquil. Appaiser, Reconcilier.\- restat Chremes, Qui mihi exorandus est. Terent. Faire tant envers Chremes qu'il se y accorde. -
4 exoro
ex-ōro, āvī, ātum, āre, I) jmd. inständig bitten, zu jmd. flehen, m. Acc. rei = inständig um etw. bitten, um etw. anflehen, sich etw. erbitten, ausbitten, etw. erflehen, exora supplice prece deos, Ov.: filiae patrem frequentibus precibus, für die T. beim V. Fürbitte einlegen, Suet.: principem in veniam (um Verzeihung), Amm.: ex. pacem divûm, Verg.: m. dopp. Acc., Iovem aquam, Petron. 44, 18: unum diem deos silentûm, Stat. silv. 2, 7, 122. – m. folg. ut u. Konj., denique exoravit tyrannum (erbat er sich vom T.), ut abire liceret, Cic. Tusc. 5, 62. – v. lebl. Subjj., facies exorat amorem, dein Äußeres buhlt um L., Ov. am. 3, 11, 43. – Passiv, opem exorata fero, Ov. met. 9, 700. – II) jmd. erbitten, durch Bitten bewegen od. besänftigen, -erweichen (Passiv exorari = sich erbitten-, sich erweichen lassen), m. Acc. rei = durch Bitten auswirken, -erlangen, da veniam; sine te exorem, Ter.: sine te exorarier, Plaut.: carmina exorant deos, besänftigen, Ov.: opus verbis, Erfolg erlangen, Prop.: res quaedam est, quam volo ego abs te exorare, Plaut.: gnatam ut det oro, vixque id exoro, Ter.: m. dopp. Acc., hanc veniam illis sine te exorem, Plaut.: patrem libram ocellatorum, Varro fr. – exor. alqm od. exorari m. folg. ut u. Konj., Komik., Cic. u.a.; od. exorari m. folg. ne u. Konj., Cic.: non exorari m. folg. quin u. Konj., Cic. post red. ad Quir. 23. – m. folg.————Acc. u. Infin., Amm. 16, 12, 13. – mit ab u. Abl. (wovon?), aegre a filii caede amicorum precibus exoratus, abgebracht, Iustin. 9, 7, 4. – absol., exora, blandire, expalpa! Plaut.: viri non esse neque exorari neque placari, Cic.: v. lebl. Subjj., epiphonemata aut enthymemata exorabunt? Quint. 11, 1, 52. – ⇒ Parag. Infin. exorarier, Plaut. asin. 687; most. 1175; Poen. 380. Ter. Phorm. 535.
Перевод: с латинского на все языки
со всех языков на латинский- Со всех языков на:
- Латинский
- С латинского на:
- Все языки
- Немецкий
- Русский
- Французский